Å skape en gnist som ikke dør

BARNA FØR OG NÅ «Så må du sitte pent her ved bordet og studere disse versene, så skal du etterpå få springe utenfor å leke med dine venner.» Den lille piken dumper ned på stolen, tydelig misfornøyd og med den lille røde leppen stukket godt ut for å demonstrere at dette ikke er førstevalget. Men hun gjør lydig det hun får beskjed om. For lettere å forstå det som står resiterer hun teksten for seg selv. «De dannede kvinners råd til unge piker…»

En kan trygt komme med påstanden om at barns adferdsmønster og vaner har endret seg i løpet av de siste 80 årene. Barn født på 1990-tallet og utover er kastet inn i en verden der en til alle tider er omhyllet av lyd, bilder og informasjon fra ulike typer medier. Alle har tilgang til det meste, og det er ikke lenger slik at foreldre kan begrense informasjonen som barna mottar til det de selv mener er riktig og godt for dem. Dette gjør at mange sliter med å fokusere på en ting over lengre tid.

Begrepet «bruk og kast» har blitt definerende for samtiden vår. Dette gjelder også informasjon og kunnskap om ulike tema. Det er ikke lengre snakk om å reflektere og studere et tema over lengre perioder for å se hvilken relevans det har for ens eget liv. Du tar infoen, super den til deg og hopper videre til neste informasjonskilde. På dette viset druknes barn og voksne i slike mengder av informasjon at det ikke lenger er nok å presentere en god og fornuftig sak. En er nødt til å sørge for at det en kommer med står ut i mengden.

KUNSTEN Å KUNNE MOTIVERE
Skolesystemene har i løpet av denne perioden beveget seg fra behaviorisme, med ytre motivasjon, til å se viktigheten av at barna konstruerer sin egen kunnskap. Dette gjør de ved å få elevene til å virkelig brenne for temaet. Den indre motivasjonen er blitt et mål for alle pedagoger, og de fleste kunne ønske at de satt på svarene på akkurat hvordan dette kan skapes. En har gjennom mange år prøvd å sette ned viktige momenter til hva som kan skape engasjement og motivasjon. Dette har vist seg vanskelig da hvert enkelt barn motiveres på forskjellige vis. Det er nærmest umulig å ha et fasitsvar. Dette må vi ha i baktankene når vi skal møte på barn og unge med det budskapet som vi i Det Hvite Bånd står for.

Dessverre er det ikke bare nok å brenne for en sak selv. Dette kan selvsagt være med og hjelpe ektheten og troverdigheten vår, men til syvende og sist kommer vi ingen vei med mindre vi klarer å skape en gnist, som igjen blir til en flamme, hos dem vi ønsker å verve.

NYTTEVERDI OG SELVFØLELSE
Så hva skal til for at en skal klare dette med dagens barn og unge? En av de mest grunnleggende ønskene et menneske har, er å være del av en sosial gruppe eller et fellesskap. Mennesker er skapt til samhold, og dette (ser vi at) var en del av Guds plan helt fra starten av. «og Gud så at det ikke var godt for mennesket å være alene.» Dette fellesskapet kan vi tilby våre medlemmer, men da må vi også ta på alvor det ansvaret vi har for å la dem føle at det er nettopp det. At de er en del av en større sammenheng og at hver enkelt en av dem har en viktig oppgave i dette fellesskapet.

JEG ER EN HVERDAGSHELT
I vår nye kampanje «jeg er en hverdagshelt» ønsker vi gjennom å gi alle barna et helteoppdrag, der de skriver under på at de skal kjempe for Det Hvite Bånds verdier, følelsen av å være viktige og at de bidrar til noe stort. De vil da få diplom, oppdrag, t-skjorter og tittelen som hverdagshelt. Det er viktig å få med seg de unge og la dem føle hvor viktige de faktisk er. De er tross alt hele vår fremtid.