Alkohol og helse - En gjennomgang av myter, farer og fakta

Hvis du har spørsmål om fordeler og risiko ved å drikke alkohol, vitenskapelige studier som er gjort på dette området, og den pågående debatten om alkohol, kan denne artikkelen være med på å gi nyttig bakgrunnskunnskap for å diskutere disse temaene med elever og studenter

ALKOHOLFORBRUK OG HELSE

Alkoholforbruket varierer mye fra land til land, alt avhengig av kulturelle tradisjoner. Alkohol, som tobakk, blir eksportert til utviklingsland, og legger betydelig økt press på et helsesystem som allerede sliter.

Ifølge Global Statusrapport om Alkohol og helse, utgitt av Verdens helseorganisasjon (WHO) i Geneve i februar 2011 har: 55 % prosent av alle voksne over hele verden konsumert alkohol.

  • Omtrent 2,5 millioner mennesker dør av alkoholrelaterte årsaker hvert år.
  • Fire prosent av alle dødsfall er relatert til alkohol gjennom skader, kreft, hjerteog karsykdommer, og skrumplever.
  • Globalt er 6,2 prosent av mannlige dødsfall og 1,1 prosent av kvinnelige dødsfall relatert til alkohol.

Mønsteret i alkoholbruk er ikke statisk. Tall fra 2001-2005 utgitt av WHO2 avdekket at det i verdenssammenheng hvert år ble konsumert i gjennomsnitt 6,3 liter ren alkohol per person i alderen 15 år eller eldre. Disse tallene ser ut til å være stabile i Amerika og Europa, østlige Middelhavet og Vest-Stillehavsregionen; men man ser en markert økning i Afrika og Sørøst-Asia. Helserisikoen øker enda mer ved overstadig drikking, som defineres som fem påfølgende drinker over en kort periode for menn, fire for kvinner, og som resulterer i rus. Overstadig drikking øker i mange deler av verden, hovedsakelig blant ungdom, men man ser en økning i alle aldersgrupper.

På verdensbasis viser statistikken at effekten av alkohol hos unge mennesker er skremmende: 320.000 barn og unge mellom 15 år og 29 dør av alkoholrelaterte årsaker hvert år. Dette utgjør ni prosent av alle dødsfall i denne aldersgruppen. Det er den tredje største risikofaktoren for sykdom på verdensbasis og den nest største i Europa.

Alkohol har blitt en av de viktigste årsakene til dødsfall som kan forbygges i mange deler av verden, i Amerika er det den tredje største årsaken til dødsfall som kan forbygges.

En rangering av narkotika fra 2010 gjort av den uavhengige, britiske vitenskapskomiteen, basert på ni kriterier for å gjøre skade på seg selv og andre, konkluderte med at alkohol var verdens farligste rusmiddel. I USA, fastslår den amerikanske legeforeningen (The American Medical Association) at alkohol er en av hovedårsakene i om lag halvparten av alle bilulykker der tenåringer er involvert og at dette er den største årsaken til dødsfall blant tenåringer.

ALKOHOL, EN BYRDE FOR FAMILIEN

Alkoholforbruket skaper betydelige vanskeligheter i familien. En rapport fra Schneider-Instituttet for helsepolitikk, viser at 20 % av menn og 25 % av kvinner indikerer at drikking er en årsak til familiekonflikter og en viktig årsak til skilsmisse. Vold i nære relasjoner og overgrep mot barn er mer utbredt i hjem der en eller flere har et alkoholproblem. Alkohol er også en stor finansiell belastning for mange familier. Barn fra alkoholikerhjem har oftere emosjonelle-og tilpasningsproblemer Dette kan gi seg utslag i aggressiv atferd, problemer med jevnaldrende, upassende adferd, hyperaktivitet, og dårlig tilpasning i skolen. I tillegg er det er mer sannsynlig at disse barna har større fravær fra skolen, får flere sykdommer og skader, og for at de selv utvikler alkoholproblemer som voksne. I Schneider-Instituttets rapport påpekes det og at risikoen for å få et problematisk forhold til alkohol er spesielt høy for gutter.

SAMFUNNSMESSIGE KOSTNADENE AV ALKOHOL

De samfunnsmessige kostnadene av alkohol er svært høy 9. I USA er minst halvparten de som er dømt for voldsforbrytelser under påvirkning av alkohol eller narkotika på det tidspunktet da lovbruddet ble begått. I halvparten til to tredjedeler av drap og alvorlige overgrep, er gjerningsmann eller offer eller begge parter, påvirket av alkohol. Helseforsikringskostnader for ansatte med alkoholproblemer er nesten dobbelt så høye som for andre ansatte. Et annet stort problem med alkoholbruk er tapt produktivitet. Ansatte med et problematisk forhold til alkohol kan utebli fra jobben på grunn av bakrus og sykdom; noen møter til og med på jobb ruset. I USA, er det antatte kostnadene for alkoholrelaterte sosiale, juridiske og helsemessige problemer mer enn $185 milliard.

Denne tankevekkende statistikken viser at det er viktig med en nøye gjennomgang av hypotesen om at et moderat alkoholforbruk er gunstig for helsen. Moderat alkoholforbruk og helse Det er en betydelig mengde vitenskapelig bevis hentet fra studier der man har fulgt individer over tid, som tyder på at personer som drikker moderat (vanligvis definert som en drink per dag for kvinner og to drinker per dag for menn) har en lavere total dødelighet og hjerte og karsykdommer enn stordrikkere og ikke-drikkere. I mer enn hundre av denne type studier har man identifisert forholdet mellom alkohol og hjerte- og karsykdommer med dødelig utfall. (Den laveste forekomsten av hjerte- og kar relatert dødelighet finnes hos individer med moderate nivåer av alkoholforbruk.)

Ytterligere forskning har imidlertid identifisert mekanismer som kan være grunnen til den beskyttende effekten av et moderat alkoholforbruk. Økning av det gode HDL kolesterolet, (high-density lipoprotein) og lavere nivåer av systemiske inflammasjonsmarkører (C-reaktivt protein, fibrinogen plasma viskositet, og hvite blodlegemer). Men alkohol har også vist seg å påvirke blodplatefunksjonen, koagulering, og fibrinolyse (oppløsning av blodpropp) på måter som beskytter mot blødning og dannelse av blodpropper. Identifiseringen av slike potensielle forklaringsmekanismer gir troverdighet til observasjonsfunn som viser at moderat alkoholforbruk reduserer risikoen for CHD. (Hjerte-og karsykdommer) Vitenskapelige bevis tyder også på at moderat alkoholinntak kan ha en gunstig effekt på andre helseproblemer. En fersk gjennomgang konkluderte med at moderat alkoholforbruk kan kobles til redusert risiko for hjerteinfarkt med dødelig utfall, hjertesvikt, diabetes, hjerneinfarkt vaskulær demens, og osteoporosis.13 Noen forskere rapporterer at det kan være psykiske fordeler forbundet med moderat drinking.

Det går imidlertid ikke klart frem av disse studiene om moderat drikking forbedrer mental helse eller om mentalt friske mennesker er mer tilbøyelig til å drikke moderat.

Forskninsresultater gjør det klart at nytten av alkohol er klart knyttet til bruksmønster og mengden alkohol som konsumeres. Peele og Brodsky uttrykker det slik: "Å innta to drinker per dag er forbundet med flere fordeler og færre problemene enn å innta fjorten drikker over en helg."

I følge en rapport om moderat alkoholforbruk fra det amerikanske instituttet for nasjonal helse (NIH) er det lagt vekt på at beskyttende effekten av moderat alkohol var mer en funksjon av frekvensen av bruk. Med andre ord, overstadig drikking en eller to ganger per uke er mer skadelig enn å drikke den samme mengden, men spredd ut over hele uken. Dette har blitt bekreftet i en rekke studier rundt om i verden, noe som viser at inntak av store mengder alkohol i løpet av en kort tidsperiode (dvs.overstadig drikking) og tung drikking, også i sammenheng med et generelt lavt forbruk av alkohol, er forbundet med økt helserisiko.

Det er til nå lite direkte bevis som støtter hypotesen om at de som drikker moderat skiller seg fra andre i personlighetsegenskaper. Noen begrensede data tyder på at både blant avholdsfolk og de som drikker, skårer de med sterk evne til på selvregulering høyere når det gjelder forventet levealder og de har færre kroniske sykdommer enn personer som skårer lavt på evnen til selvregulering.

Metodiske begrensninger i vurderingen av fordeler ved moderat alkoholforbruk I NIHs rapport om helserisiko og potensielle fordeler ved et moderat alkoholforbruk er det for øvrig oppført flere kompliserte faktorer som påvirker tolkingen. Disse innebefatter tidsperiode for alkoholkonsumet, individuell genetisk sårbarhet i kombinasjon med livsstilfaktorer. I tillegg uthevet forfatterne betydelige variasjoner i alkoholmetabolisme, samt markant forskjellige adferdsreaksjoner på alkoholforbruk. Vi vil nå gi en kort oversikt over flere metodiske begrensninger som er identifisert i den vitenskapelige litteraturen:

1. Unnlatelse av å kalkulere med variasjoner i alkoholinntak over tid. Dette kan påvirke sammenhengen mellom moderat bruk av alkohol og helse. De fleste fremoverskuende studier har brukt utelukkende en måling av alkoholforbruk som utgangspunkt for å forutsi helsemessige fordeler ved moderat drikking.

2. Varighet av oppfølging. Noen forskningsresultater tyder på at den tilsynelatende beskyttende effekten et moderat alkoholforbruk har på alle dødsårsaker og på dødelighet forårsaket av hjertesykdom, blir mindre tydelig med langvarig oppfølging.18 I tillegg viser forskningsresultater at de negative effektene ved høyt alkoholforbruk, som dødelighet forårsaket av kreft, øker med langvarig oppfølging.

3. Potensielle forveksling. Dette er en alvorlig metodisk begrensning. Forvirring oppstår når den åpenbare fordelene ved noen funn i forskningen (i dette tilfellet, alkohols effekt på helse) blir upresis fordi en eller flere andre faktorer, som er relatert til både alkohol og helse, gjelder for alle forhold mellom de to. Umålte karakteristikker som genetikk, psykologiske variabler, reaksjon på stress, og i hvilken sammenheng alkoholbruken foregår, er alle faktorer som har blitt knyttet til helsegevinst ved moderat alkoholforbruk. Dette kan føre til en forvrengning av konklusjonene når det gjelder sammenhengen mellom alkohol og helse.

Det er viktig å merke seg at studier på effekten av alkohol på menneskets helse har vært observerende, snarere enn randomiser/ tilfeldig utplukkede individer. Den randomiserte prosessen har en tendens til å i stor grad eliminere utsatte individer. På grunn av de potensielt farlige egenskaper i alkohol, særlig det faktum at det kan være vanedannende, ville det være uetisk å gjennomføre randomiserte studier.

Det er mye som tyder på at det er mange andre faktorer enn alkoholforbruk som påvirker resultatene i studier som søker å måle forholdet mellom moderat alkoholforbruk og helse. En studie av 2.910 voksne basert på to nasjonale undersøkelser av befolkningen i USA dokumentert at de med et moderat alkoholforbruk hadde dobbelt så høy inntekt som de totalavholdne, de som drakk svært lite, periodedrankere og tunge drankere. De med moderat alkoholforbruk i denne undersøkelsen hadde en generell sunn profil hvor de mosjonerer regelmessig, røkte mindre og hadde høyt inntak av frukt og grønnsaker.

Tilsvarende viser Det Nasjonale Helseinstituttet i USA, NIHs rapport om moderat alkoholforbruk at sammenlignet med moderate drikkere, var tendensen at avholdsfolk var eldre og fattigere, de hadde også oftere dårlig helse, var overvektige, funksjonshemmede, deprimerte, og fysisk og sosialt inaktive. Videre spiste de mindre grønnsaker og mer fett. De med moderat alkoholforbruk tok oftere ansvar for egen helse gjennomjevnlig blodtrykksmåling, forebyggende tannpleie, og mammografi. Noen av de mest imponerende forskningsresultatene når det gjelder forskjellene mellom de med moderat alkoholforbruk og totalavholdende, kom fra en stor, gjennomarbeidet studie av Naimi og kollegaer. Sammenlignet med de med moderate alkoholinntak var totalavholdende eldre, de hadde større sannsynlighet for å bli enke/enkemenn eller aldri gifte seg. Det var en høyere representasjon av å være ikke-hvite i gruppen og de hadde lavere inntekter og lavere utdanning. I tillegg var de mer sannsynlig fysisk inaktive og overvektige og de hadde høyere forekomst av kroniske sykdommer. Faktisk viser denne undersøkelsen at 90 prosent (27 av 30) av hjerte-og karrelatert sykdom var mer vanlig hos totaltavholdende enn hos de med moderate drikkevaner. Forskerne konkluderte med at de med moderat alkoholinntak og totalavholdende tilhører to ulike grupperinger av befolkningen og at de er usannsynlig at alkohol er årsaken til de fleste av disse forskjellene.

På bakgrunn av dette vil i det minste noen av de rapporterte beskyttende effektene av moderat drikking sannsynligvis ha andre, medvirkende årsaker, så som, nivåer av fysisk aktivitet, alder, og fattigdom.

Det har blitt klart at en betydelig andel av de positive effektene av et moderat alkoholforbruk som finnes i publisert forskning, ikke utelukkende skyldes et moderat alkoholinntak, men umålte faktorer knyttet til høyere sosioøkonomisk status og bedre helsevaner hos moderate drikkere sammenlignet med de som er totalavholdende. Når Fillmore og medforskere vurderte et bredere spekter av psykososiale faktorer som utdanning, inntekt, sysselsetting, røyking, etnisk tilhørighet og religion, var dødeligheten lik for de to gruppene. Det er altså andre faktorer enn et moderat alkoholforbruk som på- virker resultatet av denne forskningen.

4. Feilklassifiseringer av drikkekategorier. Noen av resultatene av forskningen på alkoholinntak og helse antyder at I gruppen av totalavholdende finner man tidligere høyrisikodrikkere. For det første er det en feilklassifisering av personer som tidligere har drukket. Som nevnt tidligere, de fleste prospektive studier av moderat alkoholforbruk spør ikke om endringer i alkoholforbruket over tid. Mange eldre mennesker reduserer forbruket eller slutter helt å drikke alkohol på grunn av sykdom, uførhet, svekket helse, eller potensielle skadelige interaksjoner med nødvendige medisiner. For det andre blir ofte de som drikker sjelden unøyaktig klassifisert som totalavholdende. Begge disse skjevhetene er med på å øke helserisikoen hos totalavholdende.

Fillmore og hans medarbeidere gjennomførte en meta-analyse av 54 studier om generell dødelighet og 35 studier om hjerte- og kar-relatert dødelighet for å undersøke effekten av feliklassifisering. De fant at mange av de som var klassifisert som totalavholdende nylig hadde redusert alkoholinntaket sitt eller sluttet helt å drikke. Det er viktig å merke seg at de studiene som tok hensyn til begge disse klassifiseringsfeilene, konkluderte med at et moderat alkoholforbruk ikke ga noen beskyttende effekt.

ALKOHOLENS ANTATTE HELSEEFFEKT ER IKKE UNIVERSELL

De vitenskapelige bevis for alkoholens antatte helseeffekt viser tydelig at de ikke gjelder for alle.

  • Aldersvariasjon, Resultatene fra studiene tyder på at den potensielt positive effekten et av moderat alkoholforbruk ikke er tydelig blant personer i alderen 35 år eller yngre. Dette er viktig, siden overstadig drikking og eksperimentering med alkohol er økende fenomen blant unge mennesker, og vil få langsiktige, helsemessige konsekvenser. Man kan ikke uten videre anta at alkoholens antatt positive helseeffekt gjelder alle.
  • Rase / Etnisk variasjon. For eksempel, en gjennomgang av forskningsrapporter på forholdet mellom et moderat alkoholforbruk og psykisk helse viser at de med et moderat alkoholforbruk har en bedre psykisk helse enn de som er totalavholdende, men man ser at dette ikke gjelder for amerikanere med Mexikansk-Amerikanere.

Andre studier har bekreftet at afroamerikanere har høyere risiko enn andre etniske grupper for å få leverskade fra alkohol. Faktisk har denne gruppen høyere nivåer av vanlige biomarkører for leverskade på alle nivåer av alkoholforbruk. 26 studier på hjerte- og karrelatert dødelighet og totaldødelighet, har bekreftet ulike utfall mellom afroamerikanere og hvite, med dårligere utfall for afro-amerikanske menn og kvinner. Tilsvarende har forskning på risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom vist at et moderat alkoholforbruk, i motsetning til de positive effektene observert for den hvite befolkningen, negativt utfall afro-amerikanere. Alkoholforbruket tilsvarende en drink om dagen var forbundet med en økt risiko for hjerte- og karsykdom for afro-amerikanske menn, men en redusert risiko for hvite menn. Videre studier viser at et lavt alkoholforbruk ble forbundet med en økt risiko for forhøyet blodtrykk hos afro-amerikanske menn. Tilsvarende funn ble ikke gjort hos hvite menn.

Når man undersøker forskningsresultater for alkoholens beskyttende egenskaper i CARDIA- undersøkelsen, kommer det opp flere spørsmål knyttet til dette. I denne studien ble et tilfeldig utvalg på 3 037 deltakere i alderen 33 til 45 år fulgt i 15 år for å se om det var en forbindelse mellom alkoholforbruk, overstadig drikking, og tidlig forkalkning i hjerte-kar og arterier. En direkte sammenheng mellom alkoholforbruk og forkalkninger i hjerte-kar ble funnet.

 

Dette var det første studiet som viser en sammenheng mellom overstadig drikking og forkalkning i arterier. Et viktig resultat av denne undersøkelsen var lineær sammenheng mellom alkoholforbruk og forkalkning i hjerte/ kar og arterier, et mønster som var sterkest for afro-amerikanske menn. I tillegg gjorde man ikke funn i denne undersøkelsen som kunne vise en beskyttende effekt mot aterosklerose blant de med lett til moderat forbruk av alkohol. En mulig forklaring på funnene er relativt ung alder hos de som deltok som forskningsobjekter, som igjen bekrefter funnene som viser at det ikke er noen helsemessige fordeler ved alkoholforbruk for ungdom. En annen viktig implikasjon av studien er at hvis det faktisk er en beskyttende effekt av alkohol på koronarsykdom, har det neppe noen minskende effekt på åreforkalkning og arteriell sykdom generelt.

NEGATIVE EFFEKTER AV MODERAT ALKOHOLFORBRUK

En omfattende evaluering av helseeffekten av et moderat alkoholforbruk må også tas i betraktning de sterke indikasjonene om at et moderat alkoholforbruk er knyttet til et bredt spekter av negative utfall og risiko.

• Fare for progresjon. Stanbridge, et al. tyder på at det "er en vesentlig uforutsigbar risiko for progresjon til problemdrikking." Av de 113 millioner nåværende alkohoforbrukerne i USA, møter 24 prosent av mennene og fem prosent av kvinnene kriteriene for alkoholavhengighet. Videre indikerer rapporter fra NIH at lavt estimert vil fem til sju prosent av dagens totalavholdende og de som drikker sjelden, utvikle diagnostiserbare problemer knyttet til alkoholbruk hvis de øker sitt forbruk til et moderat nivå. Denne risikoen tilsvarer risikoen for den generelle befolkningen. Alkoholavhengighet har en tendens til å skje i løpet av fem til ti år fra da første regelmessig bruk startet.

• Fare for avhengighet. Alkohol er en kjent vanedannende stoff. Sannsynligheten for å utvikle et alkoholproblem avhenger av en rekke faktorer. I den generelle befolkningen er det sannsynlighet for at 13 av hvert 100. menneske som regelmessig drikker alkohol, blir alkoholikere. Hvis personen har en nær slektning (far, mor, onkel, tante eller besteforeldre) som er alkoholavhengige, dobles denne prosenten. Hvis alkoholforbruket begynner tidligere enn 14 årsalderen, øker sjansen for avhengighet til 40 prosent. Dette viser viktigheten av alkoholforebyggende arbeid rettet mot unge mennesker. Fokus bør være rettet mot tilknytningen mellom foreldre og barn, voksenveiledning, åndelighet, og ferdigheter som har vist seg å fremme avholdenhet. Voksne må hjelpe unge til å utvikle motstandskraft og sette dem i stand til å takle vanskelige beslutninger og til å ta valg til tross for press fra omgivelsene.

En viktig tilleggsfaktor som gir beskyttelse mot risikoatferd for unge og gamle, er forpliktelsen til et sett av positive verdier, dvs. Bibelens prinsipper og troen på Gud.

OVERSTADIG DRIKKING.

Forskning viser at nivået av overstadig drikking er svært høy blant de med et moderat alkoholforbruk. Naimi og hans kollegaer dokumenterte at episoder med overstadig drikking per person per år i USA økte med 17 prosent mellom 1993 og 2001. Rundt 30 prosent av menn med moderat alkoholforbruk innrømmer at de har drukket seg overstadig beruset de siste 30 dagene og, faktisk hadde de samme hyppighetene av overstadig drikking som de som klassifiseres som tunge drikkere. Selv om tre fjerdedeler av de som tidvis drikker seg overstadig beruset klassifiseres som moderate alkoholforbrukere, er det 14 ganger mer sannsynlig at denne gruppen kjører i alkoholpåvirket tilstand enn gruppen som ikke drikker seg overstadig beruset. Naime og hans kollegaer dokumenterer også at de som tidvis drikker seg overstadig beruset er signifikant representert i voldsepisoder, alle typer ulykker, og alkoholmisbruk generelt.

DEN FOREBYGGENDE PARADOKS

Forskning har vist at selv om flere stordrikkere rapporterer om problemer knyttet til drikkingen sin, er det samlede antallet alkoholrelaterte problemer større hos de som har et moderat alkoholforbruk. Dataene sitert ovenfor om overstadig drikking belyser fenomenet. Dette paradokset gjør det klart at forebyggende strategier for å redusere alkoholrelaterte problemer må være rettet mot hele spekteret av de som drikker alkohol. Annen forskning understreker at selv et lavt nivå av alkoholforbruk er problematisk og at ingen nivå av alkoholforbruk kan karakteriseres som sikkert. Selv med svært lavt forbruk (en eller færre enheter alkohol per dag, i gjennomsnitt av en ukentlig eller månedlig periode) er det en økt risiko for problemer på jobb, alkoholavhengighet, og særlig for kjøring i alkoholpåvirket tilstand. Alkoholrelaterte dødsfall.

Moderat alkoholforbruk er assosiert med dødelig utgang. Voas og hans kollegaer fant at risikoen for å bli involvert i en alvorlig trafikkulykke er lavere for sjåfører med et moderat alkoholforbruk enn for de som er stordrikkere. Likevel er hele 50 prosent av de som er involvert i alvorlige trafikkulykker, mennesker med et moderat alkoholforbruk.

ALKOHOL OG UNGE

Som tidligere nevnt, de negative konsekvensene av alkoholbruk er spesielt alvorlig blant unge voksne. Den økende risikoen for skader, vold og selvmord knyttet til alkoholbruk er svært høy i denne gruppen. Og, som nevnt tidligere, er den åpenbare kardiovaskulære helseeffekten av alkohol kun gjeldende hos middelaldrende og eldre. Det finnes ingen data som støtter en positiv helse-effekt ved alkoholforbruk hos unge mennesker. I USA finner man hos unge (18 til 25 år) som drikker alkohol, den høyeste forekomsten av overstadig drikking, og alkohol er en faktor i alle de fire viktigste årsakene til dødsfall blant ungdom mellom 10 og 24: Trafikkulykker, utilsiktede skader, mord og selvmord. Det burde ikke komme som noen overraskelse at alkoholindustriens mål er nettopp unge mennesker, fordi det er mer sannsynlig at de blir storforbrukere av alkohol senere i livet og kommer til å bidra til lønnsomhet for næringen. En undersøkelse av Engels og medforskere viser en årsakssammenheng mellom alkoholreklame og alkoholforbruk.

ALKOHOL OG KREFT

Alkohol er et kjent karsinogen (kreftfremkallende middel) Bruken er forbundet med brystkreft og tykktarms- og leverkreft. Som med andre skadelige virkninger av alkohol, er det en doserespons- sammenheng: Det vil si, jo mer alkohol konsumert, jo høyere nivå av dårlig helse. The World Cancer Research Fund Rapport fra 2007 bekreftet at forbruket av alkoholholdige drikker er en årsak til premenopausal og postmenopausal brystkreft. Ingen trygge nivåer av alkoholinntak har blitt identifisert som ikke kreftfremkallende. Risikoen for brystkreft viste en økning på 10 prosent per 10 gram etanol per dag (uavhengig av type drikke). Det er viktig å merke seg at denne dosen er innenfor det som vurderes beskyttende mot hjerte-og karsykdommer.

Tilsvarende viste 2011 World Cancer Research Fund rapport en svært sannsynlig årsakssammenheng mellom alkoholinntak og tarmkreft. Forholdet er markant hos menn og sannsynligvis også for kvinner. En fersk publikasjon i American Journal of Public Health viste at selv et moderat men regelmessig alkoholinntak er årsaken til kreftrelaterte dødsfall i USA. Totalt fant undersøkelsen at alkoholbruk sto for 3,5 prosent av alle amerikanske kreftdødsfall i 2009. Dette representerer ca. 19 500 dødsfall og 18 år potensielle liv tapt for hvert alkoholrelaterte kreftdødsfall. Mellom 48 prosent og 60 prosent av de som er rammet av alkoholrelatert kreft, drakk i gjennomsnitt tre eller flere drinker per dag, og omtrent en tredjedel av dødsfallene (30 prosent) forekom hos mennesker som hadde færre enn 1,5 drinker daglig. Forfatterne konkluderte med at å redusere alkoholforbruket er en viktig og undervurdert kreftforebyggende strategi. Denne observasjonen fremhever negative virkninger av alkohol på helsen, og dette er en motvekt til de helsemessige fordelene av alkohol.

ALKOHOL OG SVEKKET TENKNING OG ATFERD

Forskning viser at selv moderat inntak av alkohol påvirker motorisk koordinasjon. For eksempel, en studie fant at med et alkoholinnhold i blodet høyere enn null, men mindre enn 0,05 prosent, brukte både menn og kvinner lengre tid å oppdage farer i trafikken, reagerte mer brått på situasjoner, og opplevde situasjoner som mindre farlig enn det de faktisk var. Forskning viser også at alkohol, selv ved moderat inntak, gir en nedsatt reaksjonsevne. Det skaper en avslappet tilstand som reduserer bevissthet, forståelse, hukommelse og oppmerksomhet. Studier av hvordan alkohol påvirker seksualitet viser at alkohol, spesielt ved lavt inntak, reduserer hemninger knyttet til psykologisk seksuell opphisselse og øker seksuell aggresjon, mens tung bruk av alkohol nedsetter evnen til fysiologisk seksuell respons.

ALKOHOLBRUK OG KOGNITIV SVIKT

Den eksperimentelle undersøkelsen av Fogarty og Vogel-Sprott om nedsatt kognitiv evne ved selv et lavt nivå av alkoholinntak, har betydelige implikasjoner for kristne. Kognitiv svikt resulterer ofte i livsødeleggende, moralske valg. Forskning viser en konsekvent statistisk sammenheng mellom alkoholbruk og avvikende atferd, alt fra vold i nære relasjoner, date-voldtekter og andre former for aggressiv atferd. Årsakssammenhengen mellom alkoholbruk og dårlig beslutningstaking forekommer i nesten alle typer situasjoner. Bushman og Cooper fant at i kontrollerte laboratoriesituasjoner, var det en kompleks, men konsistent sammenheng mellom alkoholforbruk og vilje til å engasjere seg i aggressiv atferd. Videre kunne laboratoriestudier som benyttet Kohlbergs moralske utviklingsrammeverk av Denton og Krebs, konkludere med at inntak av alkohol flytter individer fra et konvensjonelt eller post-konvensjonelt til et pre-konvensjonelt stadium av den moralske utviklingen.

Dermed øker alkoholinntak sjansen for at det er mindre sannsynlig at folk vil bruke samfunnsmessige eller religiøse normer eller ta hensyn til egne eller andres interesser og behov, men heller velger å tilfredsstille sine egne umiddelbare behov.

Annen forskning tyder på at alkohol hemmer funksjonen av signalstoffer som påvirker humøret (noe som gjør individer mer aggressiv) og reduserer nøyaktigheten av overføring av informasjon. Uansett hvordan det foregår, er det åpenbart at alkohol svekker moralsk tenkning, selv ved et lavt inntak. Det finnes rett og slett ikke et sikkert nivå av alkoholforbruk. Mennesker har nok problemer med å gjøre kloke, moralske beslutninger i en kompleks verden. Selv små svekkelser i evnen til å tenke, vil trolig resultere i dårligere moralsk dømmekraft og nedsatt evne til å ta adferdsmessige beslutninger.

BEHOVET FOR FORSIKTIGHET OG REVURDERING

Et økende antall stemmer i den vitenskapelige litteraturen uttrykker bekymring for en utbredt oppfatning om at et moderat alkoholbruk er gunstig for helsen. Denne artikkelen har undersøkt forskning og forsøkt å komme fram til en kunnskapsbasert konsensus. Selv om mange rapporter og studier støtter den hjerte-og karbeskyttende effekten av alkohol (moderat drikking), har vi sammen med andre, konkludert med at denne hypotesen er på ingen måte endelig. Marchand og kolleger vektlegger mange av problemene med alkohol som har vært diskutert i denne artikkelen, som mangler ved studier, risiko for misbruk og avhengighet, metodiske spørsmål knyttet til vurderingen av dosering, nivå og varighet gjennom en persons levetid og ikke-representativitet av studiepopulasjoner. Mangfoldet av totaltavholdende er med på å øke usikkerheten rundt innsamling av data og bør være gjenstand for nærmere analyse.

En ny kritikk av bevis som viser økt helseeffekt ved et moderat alkoholforbruk konkluderte med at "bevisene for skadevirkningene av alkohol er utvilsomt sterkere enn bevisene for gunstige effekter."

MORALSKE IMPLIKASJONER

Bibelen sier utvetydig at kroppen er bolig for Den Hellige Ånd. Apostelen Paulus refererer gjentatte ganger til den menneskelige kroppen som «Guds tempel», og sier at hans Ånd bor i templet. I tillegg kommuniserer Den Hellige Ånd med oss gjennom vår bevissthet og vårt resonerende sinn. Det finnes ikke et trygt nivå av alkoholinntak som ikke påvirker kognitiv funksjon, dømmekraft og resonnement. For optimal fysisk helse, og for å holde kanaler for kommunikasjon mellom våre sinn og himmelen klar og åpen, bør alkohol unngås. I tillegg, i tråd med Guds befaling om at «Du skal elske din neste som deg selv" (Mosebok 19:18, NIV); gitt den omfattende effekten alkohol kan ha på brukeren, hans eller hennes familie, venner og samfunnet i form av traumer, vold i nære relasjoner, ulykker, dødsfall i trafikken, seksuell umoral og spredning av seksuelt overførbare sykdommer, blir det moralske imperativet for avholdenhet enda mer presserende.

På korset på Golgata, kjøpte Jesus oss med sitt eget blod. Derfor konkluderte Paulus: "Du er ikke din egen, du ble kjøpt til en pris. Derfor skal du ære Gud med din kropp "(1 Kor 6:19, 20, står det). Disse ordene oppsummerer det mest overbevisende argumentet for avholdenhet. Vitenskapen bekrefter konklusjonen.

Oversatt til norsk av Eli Kjønsberg