LANDSLEDERS HILSEN

Kjære alle!
Mange takk til alle dere som deltok på Landsmøtet på Stord, og en spesiell takk til Stord Hvite Bånd for et vel planlagt og gjennomført arrangement. Nå kan vi legge et viktig stykke arbeid bak oss, og fortsette videre med det vi har satt oss fore i handlingsplanen for 2016-2017.

Jeg tror og håper at Landsmøte var en kilde til inspirasjon, glede og mot for alle til å jobbe videre med det vi brenner for.

I denne juleutgaven av bladet, vil du finne påmeldingsskjema (registration form) for vår kommende Verdenskongress! Planene for det vi vil skal bli en fantastisk verdenskongress i Ottawa, Canada begynner å ta form, og programmet vil komme i utgaven av Bladet som kommer på nyåret.

Det er også svært passende at, nå som vi går mot advent, at dagens tema er Håp. Håp er døren som fører til tro på og tillit til at Guds nåde fører til frelse.

Vi kan ikke unngå å legge merke til at mange mennesker i vår tid er omgitt av krig, tragedier, fattigdom, vold, og at mange er tvunget til å utvandre til andre land fordi det ikke er trygt for dem å bo i hjemmene sine....

Si: «Hvorfor skal vi se optimistisk på fremtiden når alt virker så dystert?» Som svar på det vil jeg bruke et klokt sitat som er verdt å huske:

«Menneskets vei fører til en håpløs slutt - Guds måte fører til et endeløst håp.»

Paulus skrev til romerne, i kapittel 12:12 «Gled dere i håpet, vær tålmodige i trengselen, være konstant i bønn.» Hva skulle vi gjort uten Jesus? Hvis vi skal gå videre for å oppnå det som Herren forventer av oss, må vi vandre i tro.

Ingen ønsker at unge mennesker skal drikke alkohol og skade seg selv; ingen ønsker at folk drikker og kjører i påvirket tilstand, og ingen begynner å drikke for å bli alkoholiker! Vi trenger å uttrykke stolthet i vår organisasjon, og det er langt enklere å gjøre dette ved å konkret vise måter vi bryr oss på. Våre handlinger vil mange ganger gjenspeile vår organisasjon.

En liten refleksjon:
Av og til kan man bli overrasket over hvor mye av Guds lys mennesker kan vise oss - noen ganger er tilværelsen mørk og skyggefull og vi blir vant til det, vant til mestring, til det å være «sterk», til å «håndtere»

– det er som å bli vant til se i mørket - og da vi møter et menneske, eller

noen sier noe, er det som om et lys blir slått på; plutselig ser vi i farger igjen.

Det minner meg om de to som møtte Jesus på Emmaus-veien - de hadde gitt opp håpet, og var absorbert i diskusjoner rundt sin sorg, de var ikke klar over at Jesus var sammen med dem ... så plutselig ...

Jeg ber i dag om at jeg vil kjenne igjen Kristus hvis jeg møter ham i andre mennesker. ... og hvis jeg skjønner dette i tide, vil jeg takke dem for at de er mennesker som «lyser opp livet mitt»... som bringer meg, forventet eller ikke, lys av Kristus.

Du kan være den personen for noen bare ved å være den du er! Mor Teresa sa: Du skal aldri bekymre deg for tall. Hjelp en person om gangen, og start alltid med den personen som er nærmest deg.

Måtte du få glede av julen som er Håp, Juleånden, som er Fred og hjertet av julen som er Kjærlighet 

Margaret