RIISBY PREST, SENIORTILTAK

Seniortiltak på Riisby
Jeg vil begynne med å rose Riisby for seniortiltakene. Noen av oss ansatte er blitt så gamle at vi er seniorer, det vil si at vi er i pensjonsalderen omtrent. Selv er jeg (plutselig?) blitt 63 år. Seniortiltakene, som ble innført for noen få år siden, skal bidra til at vi trives og blir motivert til å fortsette i arbeidet ennå noen år. Et av seniortiltakene er mer fri, et annet mer lønn, et tredje er mulighet for studier og faglig påfyll. Jeg benytter det tredje alternativet og startet ved nyttår et opplegg der jeg er halvt i jobb og halvt «hjemmeværende », der jeg leser og prøver å skrive noe som har med sjelesorg å gjøre.


Akkurat nå har jeg gitt meg i kast med en «gammel kjenning», Tommy Hellstens bok «Flodhesten i dagligstuen ». Dette er en bok om medavhengighet, som i mange år har vært tema på Riisbys pårørendeseminarer. Boka handler også om barnet i oss og det er det jeg finner interessant akkurat nå. Barndommen er ikke noe som slutter når vi blir voksne, skriver Hellsten. «Barn» er en menneskelig egenskap som kommer til uttrykk hos eldre og yngre og som Hellsten benevner som «barneegenskap». Den er uavhengig av menneskets biologiske alder. Vi kan tenke på Jesu ord om å bli som barn. Barnet er avhengig av noe som er større enn det selv.Det tør være svakt og hjelpeløst. Det bekymrer seg ikke for morgendagen. Det er nysgjerrig og undrende. Når jeg hører om disse barneegenskapene, oppstår lengselen etter å «bli som barn igjen».

Men det er også sider ved «barneegenskapen » som vekker motstand og som vi fristes til å avvise, blant annet barnets sannferdighet. Det tar en stund før et barn «lærer seg å lyve». Som voksne føler vi behov for å skjule både det ene og det andre. Dermed roter vi oss inn i livsløgn og selvbedrag. Likevel er savnet av den spontane oppriktighet og sannferdighet der. Dette faktum, - og Jesu ord om at «sannheten skal gjøre dere fri» (Joh.8,32), - utfordrer meg til å søke den «barneegenskapen» som handler om sannferdighet. Ikke bare en og annen gang, men i dagliglivet.

Tommy Hellsten hevder at det mest utfordrende ved barneegenskapen er åndeligheten. Barnet har ikke de motforestillingene som vi voksne kan ha overfor den kraft som er større enn oss selv, Gud. Vi vil bestemme over våre liv og vår tid uten innblanding fra Gud. Vi vil selv være Gud samtidig som vi har lengselen etter å overgi oss til en som er sterkere enn oss selv..Som mennesker er vi paradoksale og gåtefulle på den måten.

Å søke «barneegenskapen» i seg innebærer å åpne seg for Gud. Blir vi som barn igjen,opplever vi en grunnleggende tillit, - en tillit som gir trygghet tross egen sårbarhet. Guds rike hører barna til, sa Jesus. I dette riket er livsgleden en frukt av sannferdighet og undring en del av åndeligheten. Motet til å være ærlig og sårbar, følger av troen på Gud som elsker oss med en ubetinget og evig kjærlighet.

Det er spennende å bli som barn igjen, - for meg som «senior» og for dere som har tatt dere tid til å lese hilsenen.

Igjen honnør og takk til Riisbys styre og ledelse for seniorpolitikken!

Ragnarprest