RIISBY SØNDRE 20 ÅR

1. juli 1996 overtok Det Hvite Bånd Engen Vernehjem som fra da av ble en del av Riisby Behandlingssenter.
Bygningene ble i første omgang vederlagsfritt utleid til DHB/Riisby. Etter fem år (2001) ble Engen overdratt til DHB, også det vederlagsfritt. DHB står som eier av eiendommene, mens de to avdelingene utgjør en selveid stiftelse, som står for driften.

Med overtagelsen fulgte en god del av staben ved vernehjemmet. Det totale antall behandlingsplasser ble utvidet til 55, 30 på Riisby som før og 25 på Engen. De sju første årene fram til 2003 var Engen en ren mannsavdeling. Samarbeidspartner var Rusmiddeletaten i Oslo kommune.

Den store reformen innen rusfeltet i 2004 innebar at alle rusinstitusjoner skulle være helseinstitusjoner og ikke sosialinstitusjoner. Beboerne var ikke lenger klienter, men pasienter. Helsedepartementet og ikke Sosialdepartementet ble øverste instans. For Riisbys del innebar dette samarbeid med Helse Sør-Øst etter hvert som de ulike helseregionene kom på plass. I en mellomperiode hadde Riisby også det som ble kalt ad-hoc-plasser. Det medførte at Riisby i noen år hadde pasienter fra hele landet.

Fra 1996 til 2003 ble avdelingen bare kalt Engen etter navnet på stedet.Navnet kunne lett skape et inntrykk av at behandlingstilbudet var et annet enn på Riisby, og at Engen fortsatt var vernehjem. Noen forskjeller var det jo også, blant annet var det gardsdrift med dyr og med en egen ansatt til å ta seg av denne delen av virksomheten. Videre var det et velutstyrt snekkerverksted her og andre aktiviteter enn på Riisby. Men når det er sagt, er det viktig å understreke at behandlingsfilosofi, målsetting og virksomhetside var den samme på begge avdelinger. Derfor begynte en etter hvert å bruke betegnelsen Riisby Søndre, (selv om navnet på stedet fortsatt er Engen), og Riisby Nordre. Behandlingslengden var i flere år tolv måneder på Nordre og seks måneder på Søndre, men fra 2016 er det blitt bestemt at behandlingstid for alle pasienter er ni måneder. Begge avdelinger er for både kvinner og menn.

Riisbys to avdelinger ligger i hver sin kommune; en i Nordre Land og en i Søndre Land. Avstanden mellom de to avdelingene er vel 18 km. Vi kan så vidt se over til hverandre i godt vær. Slik sett er vi knyttet sammen som "sjå-granner" for å bruke et uttrykk jeg lærte da jeg var prest i Valdres.

Det opprinnelige navnet er Granumsengen, etter gården Granum, som Engen ble fradelt ca. 1850. Kommunen overtok gården på 1890-tallet med det formål å drive en såkalt fattiggard. Folk som trengte et slik tilbud, fikk bo her samtidig som de var med i gardsdrifta. I 1897 var prisen for opphold fra 35 øre til 1 krone pr. døgn for enslige. For ektefeller var det fra 60 øre til kr. 1,20 pr. døgn. Navnet fattiggard opphørte i 1910 og ble erstattet med betegnelsen pleiehjem.


Det var ikke mange ansatte i den første tida fra 1890-åra. Foruten bestyrerpar var det ei kokke, ei sykepleierske og ei mellompike. I gardsbruket var det ansatt ei budeie og en gardskar. Når det gjaldt renhold måtte alle ta i et tak. De ansatte bodde på Engen og var i realiteten på jobb 24 timer i døgnet. Pleiehjemsvirksomheten opphørte i 1967 og pasientene ble overført til Hovli i kommunesenteret Hov. 1.juni 1968 ble Engen kjøpt av 13 kommuner i Oppland og Hedmark og ble fra da av et interkommunalt arbeidshjem, som fra 1976 het Engen Vernehjem.

Når jeg skal summere opp det jeg har skrevet, tenker jeg at Engen har vært til velsignelse for mange mennesker gjennom ca. 120 år både som fattiggard, pleiehjem, vernehjem og behandlingssenter. Til sommeren skal vi feire de siste 20 år av denne historien. Vi vet at arbeidet som er nedlagt ikke har vært forgjeves. Det har blitt sådd noe som spirer og gror, også når synlige resultater lar vente på seg.

Folk som har kommet hit, har opplevd glede ved å bli møtt med mye omsorg, kjærlighet og respekt. Samtidig har de vært priviligert ved å være omsluttet av Det Hvite Bånd-søstres forbønn. Mange har i behandlingsprosessen gjenoppdaget egen verdighet og har kjent på frihet og livsmestring. Og vi som er ansatt, har fått erfare det meningsfulle i å være medvandrere for mennesker i en sårbar fase av livet. Alt dette er det grunn til å feire. Dato for feiring og gratulasjon er ikke fastsatt, men det blir etter alle solemerker i midten av august når sommerferien er over.

Med ønske om Guds velsignelse også inn i framtida.

Fra Riisbyprest Ragnar E