RIISBYPRESTEN HILSER

Da jeg fylt 50 år i en «fjern» fortid (1998) fikk jeg en bok om Primstaven og gamle merkedager av staben på Riisby.
Denne gaven har jeg hatt mye glede og nytte av, ikke minst i forbindelse med samlingsstunder på Riisby. Det er interessant å bli kjent med kvinner og menn som har gitt opphav til merkedager. I mange tilfeller kan de også inspirere oss til etterfølgelse.

I vår tid er det føyd nye merkedager til de gamle. En av dem er Martin Luther Kings Memorial Day, tredje mandag i januar (hans fødselsdag er 15.01.). Den dagen hadde vi morgenstund rundt peisen på Riisby Søndre. Jeg fortalte noe av den spennende historien om Martin Luther King og de fargedes ikke-voldsaksjoner mot rasediskriminering.

Det hele startet i Montgomery i 1955 da en farget kvinne, Rosa Parks, nektet å flytte seg fra en plass i bussen som var forbeholdt hvite mennesker. Hun ble fjernet med makt og satt i fengsel. Dette utløste ideen om å boikotte bussene. Leder for boikottaksjonen ble den unge baptistpastoren Martin Luther King, som gjorde det klart at vold ikke skulle brukes, selv om de ble utsatt for brutal maktutøvelse. De fargede holdt ut i kampen helt til Høyesterett fastslo at det var lovstridig å skille sorte og hvite på bussene.

Senere ledet Martin Luther King flere ikke-voldsaksjoner, deriblant marsjen inn i Birmingham, Alabama, i 1963. De fargede ble brutalt behandlet, noe som for første gang ble filmet på amerikansk fjernsyn. Nå kunne amerikanere flest se hvor voldelig de fargede ble behandlet av politiet. Det bidro til at stemningen begynte å snu i USA.

King fikk Nobels fredspris i 1964, men året før holdt han sitt livs tale ved minnesmerket for Lincoln under den store marsjen mot Washington: «I have a dream».

Han hadde en drøm om at hans fire små barn en dag skulle leve i en nasjon der de ikke skulle bli dømt etter hudfarge, men etter personlighet og karakter. Han hadde en drøm om at enhver stat som nå var dominert av hat og undertrykkelse, skulle forvandles til oaser av frihet og rettferdighet. Talen som selvsagt inneholdt så mye mer, ble hørt av en kvart million mennesker(!).

Som vi husker ble Martin Luther King skutt og drept i 1968. På graven står det: «Takk, allmektige Gud, jeg er endelig fri.»

Frihet var målet for de fargede den gangen. De måtte overvinne mange hindringer for å nå dette mål. Ikke bare hindringer som lå i undertrykkelsen fra de hvite, men også hindringer som fantes inne i dem og som var et resultat av undertrykkelse gjennom generasjoner: Du er ikke noe verdt! Du kan like god gi opp, veien til frihet er så lang, det nytter likevel ikke,det er håpløst. Kampen for frihet ble en kamp som overvant bitterhet, håpløshet og resignasjon.

Den utløste i stedet verdighet og selvrespekt. Det gode overvant det onde. Broen het kjærlighet, som var en tittel på en av Luther Kings bøker.

Frihet er også målet for behandlingen på Riisby. Parallellen til de fargedes kamp er slående. De ytre hindringene er flere, blant annet rusmidlenes tiltrekningskraft. Indre hindringer er mangel på selvrespekt og verdighet, utålmodighet og fristelsen til å gi opp.

Det nytter! Det var konklusjonen på morgensamlingen på Riisby Søndre på Martin Luther Kings Memorial Day. Veien fram kan synes lang, og derfor er det langtidsbehandling på Riisby. En skal få tid til å bygge opp selvaktelse og mestringstillit, tro på egen verdighet og egne ressurser. I denne kampen står ansatte og pasienter sammen. I fellesskap med hverandre finner vi løsninger. Gjennom det som skjer i et bredt anlagt behandlingsopplegg, øker selvrespekten gradvis. Forandringer begynner å ta form, - innenfra. Broen til friheten heter kjærlighet.

«Så blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.» 1.Kor.13,13.

 

Hilsen Riisbyprest
Ragnar E