I møte med økende sosiale forskjeller og en velferdsstat under press, står vi overfor et avgjørende politisk valg: Skal vi belønne de ressurssterke – eller investere i de mest utsatte? Spørsmålet blir særlig presserende når vi ser på rusproblemer og deres nære sammenheng med fattigdom, vold og kriminalitet.
Skal vi belønne i toppen – eller bygge i bunnen?
En sårbar spiral
Fattigdom svekker trygghetsfaktorer som bolig, utdanning og sosialt nettverk, og forsterker risikofaktorer som psykisk uhelse og marginalisering. Dette øker sårbarheten for rusproblemer, som igjen forsterker fattigdommen.
Ifølge Helsedirektoratet har omtrent 60 % av innsatte i norske fengsler rusproblemer ved innkomst, og mange har samtidig psykiske lidelser. En Fafo-undersøkelse viser at seks av ti innsatte beskriver seg som narkotikabrukere, og at rusproblemene henger tett sammen med helse, familiesituasjon og økonomi.
Økende forskjeller – en trussel mot fellesskapet
Samtidig vokser de sosiale forskjellene i Norge. De rikeste 10 % har fått betydelig økt formue siden 2010, mens de laveste 50 % knapt har hatt vekst. Barnefattigdommen har økt, og geografisk segregering i byer som Oslo forsterker ulikhetene i tilgang til utdanning, helse og trygghet.
Folkehelseinstituttet dokumenterer at rusmiddellidelser, særlig alkoholbrukslidelser, er blant de største folkehelseproblemene i Norge, og at de ofte opptrer sammen med psykiske og somatiske sykdommer.
En sosial gradient i kriminalitet
En ny studie fra Universitetet i Oslo viser at flertallet av innsatte i norske fengsler har både ruslidelser og psykiske lidelser, ofte samtidig – såkalte dobbeltdiagnoser. Dette skaper store utfordringer for behandling og rehabilitering, og øker risikoen for tilbakefall etter løslatelse.
Vold og rus – en farlig kombinasjon
Rusmiddelbruk, særlig alkohol, er sterkt knyttet til vold. Norske undersøkelser viser at 70–80 % av voldsepisoder skjer i forbindelse med rus, og at 64–69 % av voldsofre på legevakt var alkoholpåvirket. I tillegg har 21 % av norske ungdommer opplevd fysisk vold fra foreldre, ofte i hjem preget av rusproblemer.
Forebygging gir avkastning
Helsedirektoratet understreker at rusforebygging må være et tverrsektorielt ansvar. Investering i trygghetsfaktorer og omsorgsstrukturer – som stabile hjem, psykisk helsehjelp og inkluderende skolemiljøer – er avgjørende. Et nasjonalt program for rusforebygging blant barn og unge er nå under utvikling, med tiltak som:
– Bedre informasjon til ungdom og foresatte.
– Implementering av dokumentert effektive metoder.
– Samarbeid mellom helsevesen, skole, politi og frivillige aktører.
Forebygging er ikke bare moralsk riktig – det er økonomisk smart.
Politisk evne handler om verdier – og vilje til handling
Belønning i toppen kan stimulere innovasjon og vekst, men uten investering i bunnen mister velferdsstaten sin bærekraft. Rusproblemer, fattigdom, vold og kriminalitet er ikke bare individuelle utfordringer – de er indikatorer på et samfunn som svikter sine svakeste.
Altfor ofte hører vi svar fra myndigheter som «ser på saken», gjennomgår rutiner og lover forbedringer – men tiltakene uteblir, og rutinene forblir uendret. Det hjelper lite med gode intensjoner hvis de ikke følges av konkret handling og gjennomslagskraft.
Den politiske evnen til å bygge en god og bærekraftig velferdsstat ligger derfor i evnen til å forebygge, inkludere og styrke – og ikke minst: å handle.
